Espen og Idas reiseblogg

Vi dro fra Australia og var plutselig litt på vei hjem. Det sto igjen en liten pit-stopp i Kuala Lumpur (en natt) før vi skulle ha de siste to dagene i Hong Kong. I Kuala Lumpur (hvor vi har vært 2 ganger fra før begynte vi å bli kjent med flyplassen, dermed visste vi om et billig hotell rett ved rullebanen (akuratt som om det var positivt?!). Her fikk vi omtrent det minste rommet du kan tenke deg, de hadde trykka inn en seng og en lysbryter på veggen, stort mer var det rett og slett ikke plass til. Continue reading

På flyet til Australia ble vi igjen som alle andre flyreiser tildelt et arrival card som må fylles ut før du lander. Men på dette måtte vi også fylle ut om vi hadde med oss mat, frø, treartikler, skjell, møkkete sko med jord på, fiskeutstyr og en rekke andre ting vi sjekket ‘NEI’ på. Vi trodde på en måte at dette var noe tull de hadde finni på og konspirert over så jeg ikke fikk lov til å ta med meg de skjellene jeg plukket med meg fra Gili. Så vi krysset av for ‘NEI’ og antok at som alle andre steder så blir man ikke sjekket. Og så feil kan man altså ta. Der sto de bak diskene sine klare for å lete igjennom hele min baggasje. Jeg kjente at håndflatene ble klamme, men det var lite jeg kunne gjøre nå.

På flyet fra Bali (mot Kuala Lumpur) ble vi kjent med en australsk gutt. Han var artig for før vi ble kjent satt han fra tid til annen og sang (med propper i øra) for seg selv og fikla med Rubiks kube. Han hadde løst nesten alle sidene (tror han manglet en og en halv) når han sto fast og lurte på om jeg kunne løse den. Vel, nei sa jeg, men jeg har forsåvidt aldri prøvd heller. Han gav både meg og Espen et lynkurs i Rubiks kube-løsing, jeg ble ikke veldig god, men det må vel øves antar jeg. Han var fra Gold Coast, dit vi skal i Australia. Han reiste sammen med to brødre som satt et annet sted på flyet de hadde vært på ferie med familien, men måtte reise hjem for å fortsette skolen. Igjen hyggelig å snakke med folk.
Continue reading

Da vi skulle sjekke ut fra hotellet vårt på Bali den morgenen vi dro til Gili, satt det bare en gammel mann i resepsjonen og drakk kaffe. Resepsjonen åpnet nemlig ikke før klokka 7 og vi skulle bli hentet mellon 6.30 og 7 så vi hadde visst fått et lite problem. Den gamle mannen visste ikke hvordan man sjekker ut mennesker så han sto bare å klødde seg i hodet. Det var fortsatt ikke en sjel å se når klokka var kvart på 7, selv ikke på kjøkkenet enda frokosten starter fra 7. De har en litt mer piano livstil på Bali og det er fint det, men vi trodde jo at resepsjonen var åpen hele tiden. I alle små møkka hoteller/hosteller vi har vært på er det bestandig en stakkar som sover på en tynn madrass bak skranken, eller så bor de der med familien sin så dette var nytt for oss. Klokka ble ti på 7 og det kom endelig et menneske som kunne sjekke oss ut, men det tok sin tid for ho måtte kryss sjekke alle kvitteringer fra drinker, mat og spa behandlinger. Når dama endelig var ferdig hadde bussen kommet og vi kunne gå rett inn på bussen.
Continue reading

Vi har nå vært på sykehus 3 ganger så det synes jeg krever et eget blogginnlegg.

Vi har begynt å lære litt indonesisk og de lokale blir så glad når vi prøver å si noe på deres språk. Det er ikke så vanskelig fordi lydene er neste som lydene vi har på norsk. Vi har fått god hjelp av Maya og i tillegg har vi kjøpt en liten bok som hjelper oss med masse. Nå kan vi si ‘god morgen’ ‘god kveld’ telle til 10 og ‘ jeg har vondt i øret’ og ‘jeg har vondt i magen’ og selvfølgelig sykehus (Rumah Sakit)
Continue reading

Flyturen til Bali var kort, men god. Vi var slitne når vi kom frem så når vi kjøpte en taxibillett så visste vi at det var en latterlig høy pris. Det gikk greit da, vi gadd bare ikke leite lenge etter den billigste løsningen. Taxisjåføren var en snodig skrue fordi når han spurte hvor vi skulle og jeg viste han lappen så kunne han ikke lese den fordi han hadde ikke brillene sine med! (det var ikke en lapp med små bokstaver) Så denne praktisk talt blinde taxisjåføren skulle kjøre oss til riktig hotell. Det klarte han imidlertid ikke fordi vi skulle bo på Green Garden SPA og han kjørte oss til Green Garden Hotel. Ja det er fort gjort, vi var bare glade for at vi kom så langt. Hotellet vi kom til ringte bare til det riktige hotellet så kom de for å hente oss.
Continue reading

Nå har vi hatt litt problemer med å finne internett igjen, men nå skal du endelig få lese mer om turen vår.
Flyturen til Jakarta gikk fint, det var en periode litt spennende også fordi vi kjørte rett ved siden av lyn og tordenvær. Artig å se været fra oven for en gangs skyld. Når vi landet i Jakarta var det litt køing i visumluka, men etter det så bar det ut på taxi jakt. Continue reading

Hei igjen, lenge siden sist. Nå har vi kommet til Jakarta og vært her en stund, men det var på hengende håret. Flyet vårt fra Bangkok gikk ikke før på kvelden så dagen brukte vi på å rusle rund i byen. Vi var innom sør-øst asias største akvarium og tittet på det som vi kan finne under vann her i denne delen av verden. Det var en god stund til vi skulle hente baggasjen på hotellet så vi spiste litt mat og kostet på oss en donut til dessert. Når vi så skulle finne en taxi så hadde vi bestemt oss for å være kresne, for det er sånn at  noen bruket meter og andre gidder ikke, de synes det er for billig. På vår jakt etter en meter-taxi fant vi både en og to, men de ville kun bruke meter til hotellet og ikke fra hotellet og til flyplassen. Det er altså helt greit for de å bruke meter når det passer dem selv, så med en litt streng stemme sa  jeg ‘ Either you use your meter all the way, or we’re walking out right now’ Vi gikk da ut. Continue reading

Når vi kom til flyplassen her i Bangkok testet jeg ut tålmodigheten til Espen litt, på leting etter en skikkelig solkrem og et pudder. Jeg prøvde å være effektiv og det gikk faktisk ganske greit, de hadde ikke så mye å velge i.

Taxisjåføren hadde et svare strev med å finne hotellet vårt og ringte rundt til flere som skulle hjelpe han å finne frem. Det gikk det også bare Espen fikk snakke med mennesket i andre enden av telefonen, taxisjåføren vår kunne nemlig ikke engelsk. Continue reading

Ja, nå er vi her igjen, Kambodsja har ikke verdens beste internettforbindelse så det var greiere å skrive igjen nå som vi har kommet til Bangkok.

Bussturen fra Saigon gikk greit den, men startet veldig tidlig på morgenen. Bussen var som alle andre busser, men ingen bakdør så hvis vi da skulle ha behov for å komme oss ut raskt så kunne ikke det la seg så lett gjøre. Vi ferget over på en liten elv med en sånn biltram greie. Da tenkte vi på mamma som sa før vi reiste at vi måtte være forsiktig med båter, ettersom de visstnok fylles til randen og av og til synker. Da vi i tillegg så at nødhammeren til vinduene var så absolutt fraværende, foldet vi våre hender små og håpet på det beste. Det slår meg stadig at jeg blir mer og mer lik mamma Men det gikk jo så fint, helt til vi kom over på andre siden og vi fikk litt sjokk. Continue reading