Espen og Idas reiseblogg

Når vi kom til flyplassen her i Bangkok testet jeg ut tålmodigheten til Espen litt, på leting etter en skikkelig solkrem og et pudder. Jeg prøvde å være effektiv og det gikk faktisk ganske greit, de hadde ikke så mye å velge i.

Taxisjåføren hadde et svare strev med å finne hotellet vårt og ringte rundt til flere som skulle hjelpe han å finne frem. Det gikk det også bare Espen fikk snakke med mennesket i andre enden av telefonen, taxisjåføren vår kunne nemlig ikke engelsk.

Hotellet er himmelsk! Vi følte oss litt underdressed i lobbyen med en gang. Rett fra Kambodsja, svette , fulle av støv og seige av solkrem. Men etter vi fikk det nydelige rommet vårt med både dusj og badekar (separert) ble vi rene og pene igjen. Stor seng, med store, fluffy puter og mykt sengetøy, det var nesten så vi følte oss litt kongelige. Det er et veldig fint hotell med fitnessanlegg og pool i 8 etasje, marmortrapper (som vi forøvrig ikke bruker siden vi bor i 18 etasje) og nydelig frokost buffet som har alt man kan ønske seg. Det var fint i Kambodsja assa, men jeg synes at det var ekstra hyggelig med et bra hotell nå.

Det er ganske varmt her så bassenget er et bra sted og starte dagen etter frokost, da har ikke lufta rukket å bli så varm enda. Vi har vandret en runde i Kao San Road som er backpackergata, der det er mye å titte på og mye ræl å få kjøpt. Det er det på ‘Night Marked’ også, men her finnes også utallige invitasjoner til ‘Ping Pong Show’ og de mener ikke bordtennis. Vi har rukket innom et par kjøpesenter også for å nyte air condition, det er i grunn deilig å se igjen noen av de samme merkene vi har hjemme og skikkelige butikker.

Ønske om å komme seg til ‘Floating Market’ var tilstede, men prisen var i det høyeste laget for taxi. Her er ingenting umulig, så etter god forhandling så ble vi enige om en grei pris. Det ligger 8 mil på utsiden av byen så det tok sin tid å kjøre. Alle folk jobber mye her i Thailand og de har bare en uke ferie i året. Denne taxisjåføren vår hadde antagelig jobbet mye de siste timene, for han var rimelig trøtt når turen vår staret klokka 8 om morgenen. Jeg som har vært på taxitur med trøtte sjåfører før kjente godt igjen tegnene for å si det sånn. Når han da begynte å ha øynene mer igjen enn åpne, følte jeg plutselig trangen til å prate hull i hode på fyren. Han kunne heldigvis litt engelsk så det gikk ann å føre en samtale. Det er rart hvor mye man plutselig kan snakke om. På den lyse siden av dette så hadde Volvoen vi kjørte med setebelter og det er noe vi ikke har brukt siden mamman til Espen kjørte oss til Gardermoen, utenom på flyene da så klart.

Når vi endelig kom frem hadde han kjørt oss til en havn hvor vi skulle ta båt fra, men med usedvanlig lite turister ante jeg både to og tre mellomstore ugler i mosen. De pekte på kartet hvor vi skulle kjøre båt, litt rundt i noen elver før inn på selve markedet. Bilettprisen var latterlig høy i forhold til hva turen var verdt og ikke hadde vi med oss så mye penger heller. Etter litt ’special price for you, sir’ var Espen lei av maset. Hvor vanskelig er det for taxisjåfører og kjøre til stedet de blir fortalt? De blir nemlig betalt for å slippe av turister både her og der, være seg havner, hosteller eller smykkebutikker. Jeg forhandlet videre og sa at vi har ikke så mye penger og sa desverre vi må dra til et annet sted. Båtmannen sa ‘pfft, this is cheap’ og jeg svarte ‘pfft, no it’s not, goodbye, have a nice day’. Så var det da jobben med å få sjåføren vår til å kjøre et annet sted, kanskje rett inn til byen hvor markedet er? På den måten kunne vi bare leie en liten robåt der, siden vi ikke hadde noe behov for den lange elvebåtturen, vi ville jo bare se markedet. For taxisjåføren var det vanskelig å forstå, eller han ville vel ikke forstå for da får han ingen penger.

Han kjørte oss til en annen havn, der betalte vi halve prisen av det første stedet vi var på. Greit det, men vi ville jo bare inn til byen. Ahhh, alle taxisjåfører er jo bare kjøpt og betalt her. Båtturen var fin den og vi hadde en båt alene og helt for oss selv så det var deilig da. En liten stopp på en ‘Coconut Sugar Farm’ som er en ny turistfelle som vi måtte igjennom i håp om at vi skulle kjøpe noe der, men nei, vi gav de ikke den gleden. Selve markedet var artig, vi kjøpte bare litt krydder som vi skal ha til matlagimg når vi kommer hjem. Man kan få kjøpt stort sett det meste til ‘happy hour’ pris eller ’special price’. En liten stopp sto igjen før vi skulle tilbake til taxien igjen. Det var en ‘Fish Farm’ med et tempel, vi fikk mat som vi matet fiskene i elva med og det var en temmelig livlig stim med fisk, skulle tro de ikke hadde sett mat før.

Vi har hørt at i Bangkok ligger verdens største smykkebutikk som heter ‘Gems Gallery’. Det høres ut som et sted for meg så vi fikk sjåføren til å stoppe innom på vei hjem fra ‘Floating Market’. Selvfølgelig prøvde han og styre oss til et annet sted hvor han sikkert fikk betalt for å slippe oss av, men vi sto på vårt og insisterte. Likevel kjørte han oss til feil sted. Jøsses, vi måtte da igjen insistere på at det var feil sted og at vi ville spesielt til denne smykkebutikken. Han klarte det til slutt og vi angrer ikke på at vi kranglet oss frem til det heller. Det er en stor fabrikk hvor vi fikk se de slipe steiner og lage smykker og selvfølgelig var utsalget temmelig overvelmende. Alt du kan ønske deg i alle mulige størrelser, farger og fasonger. Jeg legger til at jeg ble noen oppsparte kroner fattigere her

I morgen drar vi videre til Jakarta i Indonesia for å besøke pappan til Espen. Vi drar fra Bangkok på kvelden så deverre kommer vi midt på natten til Jakarta, men han får jo ikke besøk fra Norge hver uke så det får han finne seg i Vi gleder oss veldig til å komme på besøk, det skal bli hyggelig.