Espen og Idas reiseblogg

Nå har vi hatt litt problemer med å finne internett igjen, men nå skal du endelig få lese mer om turen vår.
Flyturen til Jakarta gikk fint, det var en periode litt spennende også fordi vi kjørte rett ved siden av lyn og tordenvær. Artig å se været fra oven for en gangs skyld. Når vi landet i Jakarta var det litt køing i visumluka, men etter det så bar det ut på taxi jakt.

På vei ut av terminalen ble vi selvfølgelig sett av taxisjåfører som vi hadde litt problemer med å bli kvitt. Det er nemlig over 30 taxiselskaper i Jakarta og bare 2-4 du kan stole på. På desperat jakt etter en ‘Blue Bird Taxi’ kom det en eldre amerikansk dame mot oss som lurte på om vi kunne engelsk. Hun var hyggelig, småstressa og rar, men hun hadde ikke store briller eller blått hår som du kanskje tror. Hun skulle til busstasjonen i byen og lurte på hvordan vi hadde tenkt til å komme dit vi skulle. Vi fortalte at vi var i Jakarta for å besøke pappan til Espen og at han bodde i en leilighet i byen. hun var kjempe snål den dama og sa at hvis pappan til Espen hadde masse penger kunne vi jo bare ta en taxi! He he Ja, det var jo planen det, men man er jo ikke nødt til å vare rik for å ta taxi, det koster bare 70 kr fra flyplassen til leiligheten. Man velger heller det seint på natta for å komme fort fram enn å bruke litt mindre penger og reise dobbelt så lenge med bussbytter eller togbytter og hvem vet hva.

For å riste av oss de andre slitsomme taxisjåførene gikk den gamle dama for å se etter en taxi (til å stole på) og vi gikk for å finne en liten matbit. like etter kom dama joggende tilbake og sa at ho hadde finni en taxi til oss, men hun trodde kanskje at hun skulle bli på fllyplassen den natta likevel. Hun ville i starten dele taxi med oss som vi sa var helt greit, men etter at hun fant ut at busstasjonen var på andre siden av byen enn dit vi skulle så skifta ho mening. Okay, greit det, vi tok taxi alene til Jakarta by.
det var deilig å komme frem og endelig snakke norsk med noen andre enn hverandre. Vi satt oppe en stund for å fortelle om mye av det vi har opplevd. Men stakkars pappan til Espen skulle jo på jobb morgenen etter så det var godt å finne senga etter en velfortjent dusj. Det var en dusj vi hadde lengtet lenge etter, etter den stressende treningsøkten i Bangkok.

Jakarta er en snodig by, Det er så stor forskjell på rik og fattig og de går mange steder litt om hverandre på gata. man kan se fine, glossy kontorbygninger, men rett ved siden av bor de i små bølgeblikkskur. Igjen var vi på veldig highend shoppingsentere med foretningskledde mennesker. Det var storebutikker som Gucci og LV, Versace og Dior. Vi (les jeg) sikklet litt i designer butikkene og spiste noen få donuts på Dunkin Donuts igjen (de er fantastiske!)

Vi var en tur på kontoret til Guttorm og hilste på de ansatte, vi var ute og spiste lunsj sammen en dag og ellers tilbrakte vi egentlig dagene ved bassenget som tilhører leilighetskomplekset. Det er et digert kompleks med 18 tårn og i 3 tårn bor det like mange som hele Skiptvets befolkning, det er veldig rart å tenke på. Området er kjempe fint, det er et stort basseng med et lite fossefall og plantet med blomster og ulike typer palmer. Det er en resturant der som lager nydelige Strawberry Blends (vi drakk mange!) Det finnes en liten frisørsalong, et supermarked med masse morsomme varer, og best av alt SPA! ( kanskje vi burde bo sånn i Skjetve?) Vi lå har og solte oss og bada, tok en Strawberry Blend i ny og ne mens vi hørte stadig på joiking fra minaretene rundt omkring i byen. Muslimene har vært dyktige på å plassere hele 4 moskeer i umiddelbar nærhet av leiligheten så alle de 5 gangene man skal be blir man godt minnet på det. De har litt synging innimellom bønnene også så det går i en salig blandig for oss som ikke er muslimer.

Vi må bare innrømme det at latskapen tok oss i Jakarta, vi gjorde ikke mye turist aktig med vi tittet litt på utelivet om kvelden om ikke annet. En kveld var vi på Hard Rock Cafe og vi spiste nydelige hamburgere som mettet langt utover morgendagen også. det har bra musikk det også så når de spillte et par av Depeche Mode sangene våre Sigrun, må jeg si jeg savnet deg litt

Jo vi gjorde en turist aktig ting og det som var rart var at vi plutselig ble rene turist attraksjonen selv. Vi dro til Monas monument sammen med Maya. Det var en varm dag som alltid så å stå i kø var en liten prøvelse. Det viste seg fort at det var en skoletur dit den dagen også så tur etter tur spurte de små jentene om de kunne bli tatt bilde av sammen med oss. De stirret ganske mye alle sammen der, gammel som ung så vi følte oss litt beklemt en stund, men det er vi jo blitt vant til. Maya hadde et møte ho måtte gå på så ho rakk ikke å bli med opp til toppen, men vi titta på utsikten og så byen strekke seg så langt øyet kunne se.

Maya og jeg gikk på SPA en dag og siden jeg hadde tid hele dagen tok de seg god tid med meg og jeg var der i hele 3 timer! manikyr, pedikyr, reflexologi og det hele. Nydelig var det!. ikke koster det så mye penger heller, men siden vi kunne ta taxi fra flyplassen så har vi da antagelig latterlig mye penger.