Espen og Idas reiseblogg

Flyturen til Bali var kort, men god. Vi var slitne når vi kom frem så når vi kjøpte en taxibillett så visste vi at det var en latterlig høy pris. Det gikk greit da, vi gadd bare ikke leite lenge etter den billigste løsningen. Taxisjåføren var en snodig skrue fordi når han spurte hvor vi skulle og jeg viste han lappen så kunne han ikke lese den fordi han hadde ikke brillene sine med! (det var ikke en lapp med små bokstaver) Så denne praktisk talt blinde taxisjåføren skulle kjøre oss til riktig hotell. Det klarte han imidlertid ikke fordi vi skulle bo på Green Garden SPA og han kjørte oss til Green Garden Hotel. Ja det er fort gjort, vi var bare glade for at vi kom så langt. Hotellet vi kom til ringte bare til det riktige hotellet så kom de for å hente oss.

Hotellet vårt var nydelig, bassengområdet var kjempefint med fossefall, palmer og massevis med blomster. hele resturant og resepsjonsområdet var praktisktalt utendørs bare med tak over. Vi fikk rom i 3 etasje og hadde utsikt over både bassengområdet (som var nydelig opplyst med lys og lykter om kvelden) og havet. Det tok oss ca 1 minutt å gå ned på stranden hvor det på denne kanten av byen ikke var noe særlig med turister. Inn til selve Kuta og Kuta Beach tok oss ca 5 minutter med taxi eller en lang, varm spasertur.

Kuta Beach, hva skal man si. Det kryr av turister, det er stort og shoppingmulighetene er mange. Spesielt er det tonnevis av surfeklær butikker og butikkene er digre (flere etasjer gjerne delt for gutte og jenteklær). Det er mye billigere enn i Norge her også så ja, vi har handla litt da Etter bomba i 2002 har de laget en Memorial som vi var å så på. Det er en fin plass de har laget rett der bomba sprengte og de har listet opp navnene og nasjonaliteten til de som døde. Det var noen få fra Sverige, men ingen fra Norge på lista, men fra andre land som Australia og Indonesia er lista ganske lang. Selve Kuta Beach er ganske full av folk, masse surfing og mange selgere av alle slag.

Vi dro på en liten rundtur på øya en dag med egen sjåfør og stoppet på mage steder hvor vi fikk se hvordan de lager ulik balinesisk kunst. Første stopp var en tradisjonell teater og danse forestilling. Det var på mange måter en snodig opplevelse, litt vanskelig å følge med på historien når man nå lese i et program på dårlig skrevet engelsk.
Andre stopp var et sted hvor de lager batikk, både saronger, hatter, vesker, kjoler og skjorter var å finne. Det var en ganske omfattende prosess for å få til alle mønstrene og fargene.
Videre på tur var vi innom et sted hvor de lager sølv og gullsmykker, vi fikk også her se prosessen og titte på utsalget etterpå. Utvalget var imponerende, men vi (les jeg) motsto fristelsen igjen Neste var et sted hvor de var eksperter på treutskjæring. Jeg ble stormforelsket i en sjimpanse i real size skjært ut i mahogny. Han var ganske tung og kostet ca 10 000 kr. Det var jo selvfølgelig uten frakt som vil koste en liten formue i seg selv så tung som han var. Utenom sjimpansen så hadde se utskjæringer av det meste du kan tenke deg både i stort og smått. Vi reiste videre, jeg med et litt tungt hjerte siden lommeboka ikke var stor nok til at jeg kunne ta med meg sjimpansen
Vel videre var det stopp på et sted hvor de malte tradisjonelle og heller utradisjonelle malerier både vanlige balinesiske malerier og litt mer abstrakte.
Vi besøkte et elefanttempel helt uten elefanter (som i grunn var litt skuffende) men det var fint likevel. Her var det alfor varmt så vi flyktet tilbake til den nydelige bilen vår med aircondition så fort vi hadde sett det viktigste.
Neste stopp var en vulkan i nord Bali som heter Kintamano. Den er fortsatt aktiv og siste vulkanutbrudd tror jeg var i 2004. Der, så høyt over havet var det som en god gammeldags norsk sommer, litt småkjølig og litt kaldere vindgufs fra nord Vi spiste lunsj her oppe på et litt lugubert, men skrekkelig dyrt ste. De hadde bare lunsj buffet så det var det vi spiste, men Espen fant en stekt spyflue i risen sin. Hmm, kelner det er en spyflue i risen min! Vi spiste litt og bestemte oss for å håpe på det beste.
Etter lunsj bar det ned fra fjellet igjen innom et tempel som hadde hellig vann. Før bombene på Bali kunne utlendinger (boleh) også bade her, men nå er det kun for hinduer. Vannet var veldig klart og det var et par koi-fisker i vannet også. Igjen ble vi fotografert av en middelaldrende mann som tydeligvis synes at en hvit mann og en kritthvit/lyserosa jente var stas. Hyggelig det, han hadde med seg egen fotograf på tur så vi tok et par bilder sammen.
Siste stopp og det jeg synes var høydepunktet på turen var Monkey Forest i Ubud. Der er det apekatter som løper fritt og du kan ta med bananer og mate de, men pass på tingene dine fordi de stjeler som besatte kleptomane. Vi kjøpte en liten pose med bananer og gikk inn i skogen med et håp om å kanskje få sett noen på nært hold. Vi så ganske fort noen apekatter leke og løpe etter sin egen hale, helt til de så oss og posen med bananer. De kom plutselig løpende rett mot meg som hadde posen og begynte å dra meg i buksebeinet. De var veldig ivrig så plutselig hadde de dratt buksa ned på rumpa, en hang i veska mi og siden jeg antagelig var litt treig med å gi ut bananer hoppet det like godt en opp på hodet mitt og satt der å spiste bananen sin! Jøsses, Det var mer enn jeg kunne håpe på og apekattpasseren likte ikke helt at en av de satt på hodet mitt, men jeg synes det var kjempe stas.

Jeg nevnte vel at vi bodde på at SPA hotell så en av de første dagene tok jeg og Espen en 3 timer behandling sammen. De hadde nemlig SPA Cottages hvor det var en liten sittegruppe hvor man fikk fotbad, te og små kaker av urter. Det var to massasje benker, dusj og et badekar hvor jeg badet i urter og blomster. Vi fikk facial, skubb og maske over hele kroppen. Espen fikk Hot Stone Massage og jeg fikk balinesisk massasje og mye mer! Det var så utolig behagelig så vi lå der og ble bare dulla med i hele 3 timer! Sa jeg 3 timer? Det var faktisk så godt at jeg tok en ny balinesisk massasje et par dager etter også. Må jo passe på når det er så billig vettu.

Ja, vi håpet jo at det skulle gå greit med maten fra bufeen ved Kintamano, men vi ble syke likevel. Det ble litt magetrøbbel++ igjen så den siste pakka med Imodium er unnagjort. (magetrøbbel++ betyr mer magetrøbbel enn vi har de vanlige dagene. Det har blitt vanlig for oss å ha litt varierende mage) Litt feber kom også, men ikke veldig høy heldigvis og det passerte på et par dager.

Planen var jo å bli på Bali i 2 uker, men etter en uke så startet reisefoten å kile litt. Vi hadde hørt om noen øyer utenfor kysten av Lombok og vi ble nysgjerrige. Ganske raskt fikk vi booket en speedbåt ut dit og vi var på vei. Egentlig så rømte vi litt fordi dagen etter vi dro var det balinesisk nyttårsfeiring. De har en merkelig måte å feire nyttår på fordi i 24 timer sitter de inne i husene sine og slår av all strøm. Så de har ikke lys, de kjører ikke bil eller beveger seg ute i det hele tatt. De stenger alt av havner, flyplasser og butikker så det er ingenting å gjøre den dagen. Det skal nevnes da at de visstnok har en fest dagen før og ber mye. Vi valgte Gili Islands og angret ikke.