Espen og Idas reiseblogg

På flyet fra Bali (mot Kuala Lumpur) ble vi kjent med en australsk gutt. Han var artig for før vi ble kjent satt han fra tid til annen og sang (med propper i øra) for seg selv og fikla med Rubiks kube. Han hadde løst nesten alle sidene (tror han manglet en og en halv) når han sto fast og lurte på om jeg kunne løse den. Vel, nei sa jeg, men jeg har forsåvidt aldri prøvd heller. Han gav både meg og Espen et lynkurs i Rubiks kube-løsing, jeg ble ikke veldig god, men det må vel øves antar jeg. Han var fra Gold Coast, dit vi skal i Australia. Han reiste sammen med to brødre som satt et annet sted på flyet de hadde vært på ferie med familien, men måtte reise hjem for å fortsette skolen. Igjen hyggelig å snakke med folk.

Når vi hadde landet i Kuala Lumpur og sto i passkontrollen var det en stemme bak oss som sa; jasså, er det flere nordmenn her!’ vi skvatt litt og sa ‘ja, visst’ Det viste seg at han fløy inn til Malaysia for å se formel 1 løpet den helga, for så å reise tilbake til Bali etterpå. Da er du intressert vel?!

Igjen tok vi flybussen inn til byen (tar ca en time) for bare 16 kroner per pers. Vi er kløppere på å finne billige reise metoder fra bussterminalen tenkte vi at taxi var best, men det var trafikkaos i byen, tydeligvis flom eller noe så taxikøen var lang og likeså ventetiden.

Vi sjekket inn på et billig helt okay hotell, glad vi fikk hotell i det hele tatt siden det var formel 1 den helga. Jeg spurte Espen om han ville se på løpet, men da måtte vi endre flighten vår videre til Australia og billettene er neppe billig. Dessuten var det litt uforutsigbart vær om ettermiddagene. Det fikk jo også arrangørene erfare ettersom de måtte stoppe løpet halveis på grunn av MYE regn, jeg lover deg at så store regnmengder er vanskelig å forestille seg.

Siden vi hadde vært i byen før, visste vi hva vi ville. Første prioritet var å kjøpe ny shampoo ettersom den gikk tom når vi hadde dusja på Bali etter Gili besøket. Andre prioritet for min del var pedikyr og manikyr (hår og negler vokser skrekkelig fort i varme strøk) Espen hadde et ønske om å spise en sjokoladeis på BaskinRobbins på det fancy kjøpesenteret vi var sistgang. Og så ble det, og enda litt til. Vi gikk til det fancy kjøpesenteret og bare for morroskyld gikk jeg inn i en ganske posh undertøysbutikk for å sjekke prisene. De var slett ikke ille og plutselig kom det svinsende en liten søt malaysisk dame som lurte på om jeg visste hvilken størrelse jeg brukte. Jeg sa ja, det vet jeg og ho så på meg og sa ja i Europa er du kaskje det, men her er det litt anderledes. Ho målte meg og fant den perfekte størrelsen jeg plukka med meg noen sett og handla plutselig mye Men hvor får man så god hjelp i Norge da uten at det koster en halv flybilett til Hong Kong? Jeg fikk SPA pedikyr og manikyr (det var himmelsk) mens Espen spiste is. Vi rusla innom en bokhandel som hadde en Lonely Planet guide for Norge og vi leste litt om hvordan folk ser på oss og Norge utenfra. Det var veldig artig, jeg leste om Halden; festningen, brygga, resturantene og utestedene. Trafikkreglene er noe anderledes, men det er prisene også så det er ikke rart at mange drar til Asia for backpacking.

Vi fant sjampoo i en snodig liten sjappe som selger alle mulige forskellige merker, du kan få kjøpt farger og vannstoff også om du ønsker det, men jeg nøyde meg med produkter (som var billig, men ikke så billig som i Hong Kong) også ble det nye sakser også. De var latterlig billige og av kjent merke så man må jo passe på når man har muligheten.

Vi skulle tidlig opp neste morgen så vi var ikke så seint oppe den kvelden, vi hadde arrangert for en taxi som skulle plukke oss opp klokka 7 neste morgen og vi skulle få med oss frokost på turen fra hotellkjøkkenet. Dama i resepsjonen lurte på om vi trengte wake-up call, men vi takket nei, vi hadde jo klokke på telefonen. Og jammen var det flaks at vi hadde pakket sekken og var klare den morgenen. Klokka til Espen hadde slått seg av så den ringte ikke og plutselig ringte rom-telefonen vår klokka ti på 7! HÆ! Det var bare å hoppe i klærne og skoa, Espen gikk før ned i resepsjonen med sekkene for å sjekke ut, mens jeg kom hoppende etter i sjokkartet tilstand i håp om at vi hadde fått med oss alt. Rett inn i taxien med frokosten i pose, håpet jeg at vi denne gangen hadde fått en sjåfør som var våken. Han var heldigvis det, vi hadde bare et lite problem vi hadde avtalt med sjåføren at han skulle få 90 ringit for turen, men vi hadde bare 80. De tok ikke kort i den ene kiosken kvelden før og vi trodde vi kunne fikse det på hotellet, men det gikk visst ikke. Så jeg prøvde å være vennlig og holde en samtale med fyren om alt og ingenting. Frokosten vi fikk var ikke så god så vi gav den ene til han for å ‘kjøpe’ oss litt goodwill Når vi kom til flyplassen og vi skulle betale sa vi beklager vi har ikke mer, men vi kan ta ut i en minibank, han sa det gikk greit så vi var litt heldig.

Når vi kom inn på flyet kunne vi puste lettet ut og undre oss over at vi faktisk kom ut av hotellet på ca 8 minutter den morgenen, det er en rask oppstandelse det!

Flyturen til Australia gikk fint, det var et mye større fly enn de andre Air Asia flyene vi har tatt og vi tilbrakte mesteparten (egentlig hele) tiden med å se på filmer og spise sjokolade